Bompenger.

TV2 og representanter for de rødbrune er hissige for tiden på å kritisere den nye regjeringen. Tenk at Frp ikke får fjernet bompengene når de er i regjering, skrekk og gru!! Løftebrudd, sier de, løftebrudd?? Når det gjelder løftebrudd er det vel neppe noen som kan så mye om det som de rødbrune. I tillegg til omtrentlighet, udugelighet og arroganse. De tror at alternativet til å stemme på et parti som er i mot bompenger, er å stemme på udugelighet, inkompetanse, arroganse, bygget på en grunnmur av misunnelse og smålighet? Alternativet er naturligvis å stemme blankt ved kommunevalget om 2 år. Etter det, hvem vet. Men jeg vil aldri stemme på misunnelse!

Pressestøtte.

Hvordan vet man at pressestøtte er helt feil? F.eks. norsk presse kritiserer opposisjonen og ikke det rødbrune spetakkelet, og der er det mye å ta tak i. Inkompetanse, arroganse, omtrentlighet i det meste. Andre ting som gjør at man burde fjerne pressestøtte, helst i forfjor; Nettavisen, VG, dagbladet osv. Slanke meg her og slanke meg der, sex i alle former og fasonger og annet hjernedød "lett underholdning". Bærer preg av at veeeldig mange journalister har veeeeldig lite å gjøre. Flere eksempler; http://queen.nablogg.no/?p=319 Her avslører journalisten manglende leseferdighet. Tanta sa aldri at andre bare burde ta seg sammen. Men det absolutte lavmål er Dagbladet, som på tross av at de fikk dokumentert fakta, de hadde faktisk sendt ut en journalist som fikk tilgang til alt, både kontorene, utstyret osv., allikevel klarte de å formidle en sterkt fordreid sannhet som, i følge retten, var feil. Ergo løy de bevisst. Har ikke kjøpt en eneste avis fra de på godt over 10 år. Pressefrihet er en ting, fri fantasi er noe helt annet.

Under Lenin og Stalins tid som ledere i Soviet (spesielt da) ga frykt spesielle utslag. Etter taler i nasjonalforsamlingen, Dumaen, ville representantene ikke slutte å klappe. Gud bedre om du sluttet for tidlig. Slikt både kunne, - og ble, sett på som kritikk, og da var man særdeles utsatt for å miste både det ene og det andre. Slike tragiske og også latterlige utslag ser vi også i dag, f.eks. i Nord Korea med "gråtekoner" av begge kjønn, og i Norge hvor et samlet pressekorps plutselig verken kan lese eller forstå hva som blir sagt med en gang en FRP'er har noe på hjertet. Når det gjelder det tidligere Soviet og dagens Nord Korea, var frykten at man havnet i arbeidsleir (Gulag) i beste fall, miste livet i verste fall. I Norge i dag oppfører journalister seg på samme måte, men her er frykten at de skal miste pressestøtten. Ergo framstår det dessverre bare latterlig. Trenger vi egentlig 70 millioner journalister her i landet?