Trygdemisbruk.

Bjarne Håkon Hanssen var på nyhetene i dag og fortalte at trygdemisbruket undergraver våre velferdsordninger. Hva med å kalle det "omfordeling" på privat initiativ, går det greit da? Jeg mener staten besitter en egen utrolig nådegave når det gjelder frekkhet. De beskatter vanlig og lave inntekter i alle kanter og retninger og lesser på med alle tenkelige og utenkelige avgifter. At det da blir fristende å forsøke å få noe av pengene tilbake er jo helt naturlig. At det også er allment akseptert burde jo også si litt. De har med andre ord seg selv å takke for utviklingen, og har dermed ingen grunn til å klage. Som man reder ligger man!

Hva med å gjøre det lovlig å tjene penger igjen? Skattetrykket oppleves av mange som en slags straff. For hver tusenlapp du tjener får du f.eks. 400,- i bot direkte. Så kommer alle bøtene i tillegg om du f.eks. er så frekk å skaffer deg en bil, eller hus, eller tv bare for å ta noen eksempler. Blir du syk og må til lege får du jaggu bot da og, men de kaller det egenandel. Bot blir vel for direkte.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt; "Vi kan ikke/vil ikke gi skattelette til de som har mest fra før" Det det egentlig betyr er; "Vi er misunnelig på ALLE som tjener penger. Den beste måten å skattlegge lave og vanlige inntekter hardt på er å late som man egentlig vil skattlegge de som har mye mer" Men det er som regel kapital som er generert gjennom bedrifter og som også skaper nye arbeidsplasser når eieren reinvisterer. Så den kapitalen vil de uansett ikke kunne røre.

Når alt kommer til alt så styres det kun av misunnelse, - som jo er en folkesport i nissenorge. "Samme faen om ikke jeg har det bra, bare du har det verre" eller "det er det samme om ikke jeg har råd, så lenge nabo'n må på sosialen."

I dag var det et debattprogram på tv og der ble arveavgiften debattert. En innsender kalte det for likplyndring og sjeldent har jeg vært mere enig.