lørdag, november 17, 2012

Sosialister og kameraderi.

AP har styrt Norge store deler av etterkrigstiden, alene eller i koalisjon, ja selv i mindretall i enkelte perioder.
Desperasjonen etter å "styre" er så stort at de stort sett gjør alt for taburettene sine. Embetsverket gjør som kjent det meste av arbeidet, så da blir det å flakse rundt for å få dagene til å gå.

På engelsk er det noe som heter "hands on", dvs. at man er framoverbøyd og proaktiv i sin tilnærming til de sakene man skal håndtere. Eksempel, å styre landet..

Hva betyr det "å styre landet"? Er administrasjon "å styre"? Er manglende tilstedeværelse "å styre"?

Politisk styring, planer, vilje til å oppnå resultater, oppfølging av vedtak, ambisjoner - er det bare ord?

Forfall av offentlig bygningsmasse, manglende utbygging, vedlikehold og ras-sikring av veier og tog linjer og annen infrastruktur, nødnett, 22. juli og krisehåndtering, sykehus-sammenslåing, korridorpasienter, 700.000 arbeidsføre på NAV., skatter og avgifter.

Alle disse sakene er store og tunge, i hvilke sak har de rødbrune styrt??

Men hva har de gjort de 7 siste årene? Kjøpt skog for 5 milliarder, sendt over 150 milliarder ut av landet i såkalt bistand, jaget milliardærer ut av landet, gitt hverandre og venners venner "tilskudd" og blitt kjørt rundt i fine svarte biler, i tillegg til alle små og store ekstraskatter de har påført oss andre.

Når svake sosialister går til sengs med fagorganisasjonen blir resultatet - SAS
Når svake sosialister skal tjene sine venner blir resultatet - Hellas.

For Norge spiller ingen av delene noen rolle, uten oljen hadde SAS vært konkurs for lenge siden.
Uten oljen hadde det ikke vært penger til de rødbrunes venner. Uten oljen hadde de vært nødt til å ta næringslivet på alvor. I dag skaper gründere arbeidsplasser på tross av de rødbrune, ikke på grunn av. For selv i dødt vann finner man spiren til liv..